Skyldfolket og Ættefolkets historie.

Arrestert - 3 medlemmer av Herredsstyret og formann i Ytre Rendal fattigkasse.

 
 
 
 
REF AVISEN:
 
ØSTERDØLEN.
Tirsdag 19 November 1929.
 
 
 
ENDELIG HAS PÅ RENSSKYTTERNE I RENDALEN.
 
 
TRE AV HERREDSSTYRETS MEDLEMMER OG FORMANN I FATTIGSTYRET ER ARRESTERT.
 
Fra Rendalen Meldes til Østlendingen.
Endelig ser det ut til at man får has på noen av dem som i en alldeles uhyggelig målestokk har drevet nedskyting av Rensdyr på Østkjølen i Ytre Rendal.
For ca 14 dager siden fant Rensselskapets utsendte oppsynsmenn at der ved Holla Seter var skutt 12 Rensdyr .
De spor man forfulgte pekte i retning mot Ytre Rendal .
Ved en rassia og husundersøkelse som ble foretatt av fullmektigen og betjenten hos Lensmannen i Rendalen, sammen med formannen i Renselskapets styre, Gårdbruker T. Js. Bjøntegaard og Opsynsmann Ole Nordseth fant man hos fire personer betydelige mengder Renskjøtt og endel huder.
 
To av de mistenkte blev umiddelbart  efter undersøkelsen arrestert.
Lørdag blev det på Sorenskriverkontoret avsagt fengslingskjennelse over de to karene, og samtidlig blev det avgjort at også de to andre skal arresteres.
 
TRE AV DE MISTENKTE ER MEDLEMMER AV HERREDSSTYRET OG DEN FJERDE ER FORMANN I YTRE RENDAL FATTIGKASSE.
 
Saken endte altså med forferdelse for "de bolde riddere" denne gang .
At de arresterte en av bygdens utvalgte  gir i sannhet et trist tidsbilde.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
T. Js. Bjøntegaard var sønn av Herredskasserer Jens Tollefsen Bjøntegaard(Herredskassereren som forsvant).
 
 
 
 
 
 
 
---
28.02.2025.
 
 
 
 
 
Kilde:
"Østerdølen" .
Tynset Torsdag 21 november 1929.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
RENSTYVERIENE I RENDALEN.
 
DE ARRESTERTE NEKTER SIN BEFATNING MED AFFÆREN.
 
ER DET OGSÅ FLERE IMPLESERTE ?.
 
 
De frekke renstyverier i Ytre Rendal har vakt opsikt i vide kretser, både av den grunn at det dreier sig om et såvidt stort antall dyr --- hele 12 --- og at de menn som er arrestert  som mistenkt, hører til "bydens utvalgte" .
To av dem, Olaf Mistereggen og Lauritz Opseth representerer nemlig Arbeiderpartiet i Herredsstyret, mens den tredje Erik Husfloen er varamann for Arbeiderpartiet i Herredsstyret.
Den fjerde Einar P. Nordenget er formann i bygdens fattigstyre.
For samtliges vedkommende er det efter hvad vi erfarer ved henvendelse til Lensmann Lomnæs avsgt fengslingskjennelse for en måned.
De arresterte nekter fremdeles å ha skutt rensdyrene .
Men bevisene er jo nokså fellende, da det hos samtlige ble funnet både huder og kjøtt av rensdyr.
Ved Holla seter hvor rensdyrene er skutt, lå det igjen et dyr.
De andre dyr er blitt fraktet herfra med bil den ca 22 km lange strekning til de arrestertes hjem.
Ingen av de arresterte er eier av bil, og man kan vel derfor gå ut fra at det foruten de arresterte er yderligere en eller flere delagtige i Tyveriene.
Noen må jo ha kjørt bilen som blev benyttet.
 
Restene efter de skutte rensdyr blev som meddelt funnet av renselskapets utsendte opsynsmenn.
Husundersøkelsen hos de arresterte ble foretatt av fullmektigen og betjenten hos lensmannen i Rendalen, sammen med formannen i Renselskapets styre T. Js. BJØNTEGAARD, og opsynsmannen OLE NORDSET.
 
Det er også tidligere forekommet ulovelig skyting av ren i Ytre Rendal, og en mann er også blitt dømt for ulovelig jakt.
Det er dog ikke forekommet ulovelig jakt i tilnærmelsesvis slik målestokk som denne gang.
 
Hos en av de arresterte, Lauritz Opseth blev det ved husundersøkelsen også funnet et hjemmebrentsapperat og 40 liter sats.
 
Hjemmebrentapperatet tilhørte vistnok ikke Opseth.
 
 
 
 
 
 
---
26.02.2025.
 
 
 
Kilde:
Østerdalen arbeiderblad.
Tirsdag 26 August 1930.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
HERREDSRETTENS DOM I SAKEN FRA RENDALEN OPRETHOLDT.
 
Med Undtagelse av at Lagmandsretten ikke fradømte de tilt. deres statsborgerlige rettigheter.
 
 
 
I går formiddag Kl. 9.30 trådte dommerne sammen til drøftelse av den kjennelse Lagmandsretten Lørdag hadde avsagt i renskyttersaken fra Rendalen.
Først ved 10.30 tiden falt dommen, som var imøtesett med stor spenning.
Dommerne hadde lagt kjennelsen til grunn for dommen, hvorefter de tiltalte måtte bli å dømme for grovt tyveri.
 
Tiltalte Nr. 1. Erik Husfloen blev idømt 45 dagers fengsel, mens de øvrige, Petter O. Mistereggen, Lauritz Opseth og Einar Nordenget blev idømt 60 dagers fengsel hver.
I skjerpende retning tokes hensyn til at det gjaldt tilegnelse av rensdyr av ikke liten verdi, tilhørende et selskap med det ideelle formål, å skaffe en ny renstamme i Rendalsfjellene.
I formildende retning blev der tatt hensyn til at grensen mellom tyveri, grovt tyveri og underslag av hittegods kan ha stått uklart for de tiltalte.
 
Retten fant at det ikke var grunn til å fradømme de tiltalte deres Statsborgerlige rettigheter, som statsadvokaten hadde nedlagt påstand om.
I saksomkostninger blev de tiltalte ilagt 20 kroner.
 
Herredrettens dom blev altså opretholdt, når undtages at Lagmandsretten ikke fant å kunne fradømme dem de statsborgerlige rettigheter.
 
 
 
 
---
---
---
 
 
 
Kilde.
Kongsvinger Arbeiderblad.
Onsdag 19 november 1930.
Nasjonalbiblioteket.
 
 
 
REINSAKEN FOR HØIESTERETT.
 
Reinsaken fra Ytre Rendal behandles i disse dager i Høiesterett.
Som aktor møter Riksadvokat Sund, og det er første gang en Riksadvokat møter som aktor i retten.
Forsvarer er advokat Puntervold.
Av de tiltalte blev Husfloen dømt til 45 dagers fengsel og de andre, Mistereggen, Opseth og Nordengen, 60 dager ved Lagmandsretten.
De tiltalte har påanket saken forde Lagmandsretten ikke har fulgt Lagmannens rettsbelæring angående Reinloven av 25 juli 1897.
Der er altså også spørsmål i hvilken retning Lagretten skal følge Lagmannens rettsbelæring.
Videre er der etter deres mening brukt en uriktig lovanvendelse, da det her kunde være tale om tamrein og derfor heller ikke var grovt tyveri.
Reinene ble nemlig sluppet i 1922 for å bli villrein og kunne ikke anses for tamrein, når de ikke senest 9 måneder gamle var blitt forsynt med registrert øremerke.
 
Påtalemyndigheten har anket forde de tiltalte ikke blev fradømt statsborgerlige rettigheter.
Advokat Puntervold begynte sin prosedyre med å framlegge et avklippet øre fra en av de skutte dyr. ---
Jeg vet ikke om jeg kan fremlegge dette, som man fremlegger et dokument, bemerket advokaten, men det er i allfall et løsøre, og det har ikke registrert merke.
De tiltalte hadde erkjent sig skyldig i underslag av hittegods eller overtredelse av jaktlovgivingen; men ikke i grovt tyveri og på dette hadde forsvareren prosedert.
Og Lagmannen hadde i sin rettsbelæring protokollert.
 
Der er vel ikke noe sted i landet hvor der drives så mye ulovelig jakt som i Rendalen.
Det er fastslått at det ikke er lov og drive jakt i "Rendalen sin almenning", men det anses ikke som en så alvorlig forbrytelse at det skal straffes med fengsel og tap av Statsborgerlige rettigheter.
Det er en gammel almuerett, som det tar sin tid å utrydde.
Men selv om man skyter et dyr, som påtreffes i vill tilstand, så kan ikke det kalles grovt tyveri.
Og her gjalt det rein, som ikke var merket og selvfølgelig ikke undergitt eiendomsrett.
 
For at det i Lovens forstand skal være tamrein, må der ikke bare være leilighetsvis jaktopsyn, men reinen må også være under bevoktning.
Forsvareren hevdet at den lovfortolkning som Lagmannen hadde gitt er riktig. Men selv om den hadde vært gal, så pliktet Lagretten å følge rettsbelæringen.
Ellers vil hele grunnlaget for ankesystemet svikte.
For det blir Høiesteretts sak senere å avgjøre hvor vidt rettsbelæringen har vært riktig eller ikke.
I dette tilfellet er det tydelig at Lagretten har satt sin fortolkning av loven over Lagmannens.
 
Fradømmelse av statsborgerlige rettigheter vil for de 4 tiltalte virke dobbelt streng, forde de er tillitsmenn i kommunen.
Det bør bli deres velgeres sak å avgjøre om de er skikket til å inneha disse tillitshverv eller ikke.
 
Deretter fikk Riksadvokaten ordet, hans foredrag fortsetter i dag.
 
 
 
 

Kontakt

Rendalen Historie

redaksjon@rendalen-historie.com

2485 Rendalen

90638590

Søkested

Logg inn

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Drevet av Rendalen Historie