Siste utlagte, Del 20.
BYGDENAVNET ( Jore - Berger ).
Fra Stor Elvdal bygdebok (1935).
Det fins første gang nevnt i 1318, og skrives da Ellfuedall.
I biskop Jens Nilssøns visitasbøker og reiseopplevelser, i 1574 heter bygda Ellfuedall otther.d.e. Ytre Elvedal.
Rimeligvis av den grunn at Vetl - Elvdalen (Alvdal) da er kommet til, eller i alle fall var i framkjømda, for ved samme tider i - 1580 - fins navnet Stor Elvdal første gang - altså i motsetning til Vetl Elvdal.
Navnet Ellfuedall var i bruk langt utover 1600 tallet.
Proffesor O.Rygh sier i sitt verk - Norske gårdsnavn - at navnet i middelalderen må ha lydt Elfardalr, og at det er gitt denne bygd ligesom det nordligere liggende Lille Elvedalen, efter dens beliggenhet langs hovedelven Glåma i motsetning til den østligere sidedal Rendalen, der i eldre tid var MERE KJENT, fordi den var sterkere befolket og fordi hovedferdselveien gikk igjennem den, ikke gjennom hoveddalen.
Det er all sannsynelighet for, at man denne gang har forlatt denne allerede ved Åmot og reist gjennom Rendalen og Tynset.
Denne vei sees biskop Jens Nilssøn å ha tatt ved sin visitas i Østerdalen i 1580 (i Jan mnd).
Det er mulig at Rygh har rett i at bygdenavnet direkte kommer av bygdens beliggenhet langs hovedelven Glåma, men det kan også tenkes at her finnes et mellemledd, OG AT DEN HAR SITT NAVN EFTER ET GAMMELT, NÅ FORSVUNNET GÅRDSNAVN.
Under alle omstendigheter må man anta at navnet aller først er brukt om strøket mellem Koppang og Stai, hvor alle gårdene på denne strekning før 1650 lå på de store og flate øier ved Glåma.
Her lå således både Øvergård, Westgård og Negård.
Disse gårdene hvorav de to siste, nå består av store grender, må opprinnelig ha fått sitt navn av en FJERDE GÅRD, som så noenlunde må ha ligget midt imellem ovennevnte.
Således at den ovefor er blitt til Øvergård, den vestenfor til Westgård og den nedenfor til Negård.
Ved undersøkelse er det nå bragt på det rene at det har ligget en gård på dette sted, altså mellem disse 3.
Og denne gård er ingen mindre enn DEN FORSVUNNE PRESTEGÅRD I STOR ELVDAL (ELLFUEDALLS PRESTEGARDT), som allerede i følge stiftsboken av 1574 da var Åmot prestebol beneficert.
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET ØVRIGE BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
Denne prestegård nevnes senere med navnet Jorde (også Westgårdsjordet) og lå et stykke nord østenfor Westgårdshusene, hvortil den senere henregnedes, da den største del av prestegårdens jordvei var bygslet av 2 Westgårdsmenn (se under Gustu og Berger).
Tre av de øvrige Westgårdene lå i "Krinsill" lengre sydvest.
Nå er det lite sannsynelig at prestegården opprinnelig har hett Jorde, det er helst etterat den ble nedlagt som eget selvstendig bruk og bortbygslet i parceller at navnet Jorde er blitt hengende igjen på den del som lå gården nærmest.
DA JORDE BLE FLYTTET FRA ØIENE OG DIT DEN LIGGER NÅ, FIKK DEN NAVNET BERGER.
Fra prestegården har sikkert bygda og de eldste gårder allerførst fått sine skriftlige navneformer, da presten formentlig var den eneste som kunne skrive, og som derfor også var den første som gav skriftlig beskjed fra prestegjeldet til de overordnede.
Urimelig er det ikke at bygda vår da har fått sitt navn efter denne sin prestegård, slik som tilfellet har vært med de fleste sognenavn i vårt fylke..
Således har både Ringsaker - Nes - Vang - Løten - Ottestad - Stange - Strøm - Oppstad - Sand - Mo - Vinger - Brandval - Grue - Hoff - Åsnes - Våler - Elverum - Amot - Sollia - Tynset - Vingelen - Os navn etter en gård i sognet, og i de fleste tilfeller har gården vært kirkegods.
Strand annex i vår egen bygd har navn efter gården Strand, som også har vært kirkegods.
Fremdeles har Evenstad og Atnosen kappellsogner sine navn efter nært pårørende gårder, på hvis grunn kappellkirkene ligger.
De fleste av de øvrige sogner i Fylket, som Søre og Nordre Osen - Øvre og Ytre Rendal - Folldal - Tylldal - Tolga - Romedal har sine navn efter en elv i vedkommende bygd, men vel og merke efter elvens egennavn og ikke efter fellesnavnet elv som Stor - Elvdal i tilfelle skal ha
DEN ALLMINDELIGE REGEL, AT SOGNENAVNENE SKYLDES ET ELDRE GÅRDSNAVN I BYGDA --- SÆRLIG DA EN PRESTEGÅRD --- gjelder ikke bare Hedmark fylke, det gjelder HELE NORGE.
Det er forresten svært naturlig.
Da vårt bygdenavn forekommer første gang i 1318, er det også i forbindelse med kirken.
"Ellfuedalls Kirkie sogen" heter det.
Det er derfor slett ikke utelukket at den nærmeste grunn til vårt bygdenavn SKYLDES DET OPPRINNELIGE NAVN PÅ DEN FORSVUNNE PRESTEGÅRD, SOM I SÅFALL MÅ HA HETT ELFARDALR.
Men selvfølgelig blir det også i dette tilfelle elva som ligger til grunn for bygdenavnet, selv om dette først har gått over til egennavn på en gård.
Men dette mellemledd synes dog å danne en naturligere overgang til bygdenavnet.
RENDALEN:
Navnene Jore - Jordet - Berger - Prestegård.
Prestegården i katolsk tid.
Sogneprestens tiendefrie gård var Berger.
Gården Jordet Berger og Høye (Hough )har vært i min ætt/slekt i generasjoner.
Presteslektene fra Bergh og Hogh/Hough er mye omtalt i arkivet.
En naturlig utvikling, joreskylda var skylda som lå på Jore (her prestegardsjordet) i de enkelte områder/ fylker i tidligere tider.
Eks ovenfor:
FRA DENNE PRESTEGÅRD ER ALT DET BENEFICERTE GODS I STOR ELVDAL UTSKILT.
SE OGSÅ OVENFOR: DEN ALLMINDELIGE REGEL.
---------------------
Bok: Utgitt 1930 H.Aschehough (w.Nygård).
Bind 5 Av 8.
DET NORSKE FOLKS LIV OG HISTORIE GJENNOM TIDENE.
AV HAAKON SHETELIG / EDVARD BULL / WILHELM KEILHAUG / SVERRE STEEN.
FRA OLDTIDEN TIL OMKRING ÅR 1000 E. KRISTUS.
UTDRAG SIDE 124,(av 391).
Det er ikke mulig og gjennomføre en slik undersøkelse overalt , i hver enkelt bygd forde gårdnavnene mang en gang har undergått adskillige omskiftelser i de lange tidsrum.
MEN OFTE KAN FORHOLDET ENDA TEGNE SEG SÅ TYDELIG AT VI KAN SKJELNE EN OPPRINNELIG CENTRAL STORGÅRD SOM HAR VÆRT UTGANGSPUNKT FOR BOSETNINGEN I EN GREND ELLER BYGD.
Det er som regel gårder med en bestemt navnetype , naturbetegnende navn , BERG - HOLT - NES , og deriblandt også en mengde gamle ord som ikke lenger var forståelig ut fra den historiske tids oldnorsk.
Det er sikkert riktig , som Magnus Olsen har klargjort det, at hele denne eldre utvikling av bygdene har vært en ekspansjon innenfra, en fremrykning på egen grunn ettersom ætten på storgården vokste til en større krets.
Boken blir i løpet av høsten innscannet og lagt ut.
----
ST SIMON KIRKE ØVRE RENDAL
HELGENER og KIRKEDEDIKASJONER I NORGE I MIDDELALDEREN:
Kun 1 kirke som var viet til ST SIMON (Øvre Rendal) , s. 39.
AV DE ELDSTE KIRKEDEDIKASJONENE: ( før år 100, side 65/66).
ST SIMON OG ST THOMAS MED FLERE : FØR ÅR 100 .
Både St Simon i Øvre Rendal og ST Thomas gamle (Filefjell) lå under Hammer stift (Hamar) , Hamar Bispedømme.
St Thomas var i bruk inntil svartedauden , revet i 1808.
Refererer til jern , jernutvinningene i Smeddalen , dynger av jernmalm ,osv.
Denne kirke lå ved hovedferdselveien Øst / vest .
JERNUTVINNING I RENDALEN:
Jernutvinning i Rendalen: Området, Gammellia - Malmtektene - Nordre og Søndre slaggtjern, Hammers gård "på kartet", som viser kirkens bruk av området , eks: Hammersgård åsen , Hammersgård Tjern, osv.
Slaggrøsten er også navn i området,ligger nord for Gammellia.
Hammersgård ( Hamar stift ) peker på Kirken.
Navn som : Rå åsen - Jordabudalen , "ref jordet" , Jordet Berger er også eier av området i dag, fortsatt Øvre Rendals største gård i areal.
Høyefolket eier ca 30 000 mål i dette området i dag.
Aursjøåsen(Aur) og Råaasen (Raa) er spennende navn i området.
Ref: Arne Espelund,Proffesor i prosessmetalurgi (jernvinneanlegg), NTNU.
BOKA: THE EVIDENCE AND THE SECRETS OF ANCIENT BLOOMERY IRONMAKING IN NORWAY.
(Trøndelag - Østerdalen ,osv.), 30 års forskning.
Smedplassen, ligger ved den gamle vei,"Zacrisveien", ned fra malmtektene og Gammellia, osv.
Veien går ned til dalen fra Haukrøsta og kommer ned ved kvernbekken.
Veien er oppkalt etter eiendommen "Zakrismoen" og Zackarias Høye ( i denne sammenheng, nyere tids historie).
Navnene henger igjen så sent som i 1909 på de gamle kart , se arkiv.
3 bilder av blått vann, Malmtektene.
MALMÅRE I OMRÅDET: IRON ORE:
Det er gravd ca 1,5 meter dypt.
Gammelvollåsen og Gammellia er spennende områder.
Kart over Gammellia - Malmtektene - Hammersgårdaasen "- Hammersgårdtjern - Nordre Slaggtjern - Søndre Slaggtjern - Raasen - Aursjøaasen osv.
Alt peker på Kirke / Jernutvinning .
JERNALDER:
FORSKNING. NO:
I NORGE HAR VI FREMSTILT JERN I OVER 2300 ÅR.
TIDSAKSE MED PERIODER:
Eldre steinalder : 10 000 - 4000 f, Kr.
Yngre steinalder : 4000 - 1800 f. Kr.
Eldre Bronsealder : 1800 - 1000 f. Kr.
Yngre Bronsealder : 1000 - 500 f. Kr.
Eldre Jernalder: 500 f. - 570 e. Kr.
Yngre Jernalder : 570 - 1050.
Merovingertid : 570 - 800 .
Vikingtid : 800 - 1050.
Middelalder : 1050 - 1537 .
Nyere tid, etter reformasjonen 1537.
-------
ST SIMON KIRKE OG ST PETER KIRKE I RENDALEN I KATOLSK TID.
Den katolske Klippe i Norge.
Katolsk kirke i Norge, 223 år etter reformasjonen.
JESU ORD TIL SIMON / PETER.
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Fillippi spurte han disiplene sine: " Hvem sier folk at Menneskesønnen er " De svarte : Noen sier døperen Johannes , andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.
Og dere spurte han, " Hvem siere dere at jeg er " , Da svarte Simon Peter " du er Messias , den levende guds sønn" .
Jesus tok til orde og sa, Salig er du, Simon sønn av Jona, for dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min far i himmelen.
Og jeg sier deg, du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den, Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, det du binder på jorden skal være bundet i himmelen, det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Her tilkjennegir Jesus etter katolsk forståelse at han skal bygge sin kirke på Peter ( det navnet jesus i v 18 gir Simon, er Peter / kefas , som betyr klippe .
Peter får en styringsfullmakt og en enestående sendelse.
Denne forstår den katolske kirke som en fullmakt som overdras fra Peter til hans etterfølgere, som etterhvert kalles Paver, og innebærer myndigheten til å styre kirken .
VI HAR BÅDE ST. SIMON KIRKE OG ST PETER KIRKE I RENDALEN I KATOLSK TID.
Ny kirke i 1759, viet til "Den hellige ånd".
Katolsk kirke 223 år etter reformasjonen.
ST Simon kirke.pdf (1631506) ( Skylden 3 huder ligger til Berg )Prestegården.
EN STERK INDIKASJON PÅ AT ØFFRE RINNDAL ST SIMON KIRCKE I ØFFRE RINNDALEN ER DEN SKYLDPART, 3 HUDER I BERG I ØFFRE RINNDAL SOM PÅ 1570 TALLET LÅ TIL MENSA VED ÅMOT HOVEDKIRCKE OG PARTEN BLE FØRT FØRST i FORTEGNELSEN OVER MENSALGODS.
NAVNESKIKKENE I ÆTTENE OG SLEKTENE GJENNOM ÅRHUNDRENE.
I ættene/slektene fra Bergh og Hough (Høye) har de bibelske og vikingnavnene gått igjen i de forskjellige grener gjennom århundrene, så også i dag.
Min besterfar: Sigvald (sr) (e) Sigvalde Jomsviking.(Jomsborg - Pommeren).
Sønn: Einar (vikingnavn - Høvding - Tambarskjelve).
Sønn: Simon (Bibelsk ).
Sønn: Paul (bibelsk).
Sønn: Sigvald (jr) (e) Vikingnavn.
Ingeborg (borre) er også et mektig og mye brukt navn.
Brødrene:
Simon, Paul og Jacob er brukt i århundrer bakover.
Andre Grener av ætten : De samme navn gjennom århundrene.
Jacob : Bibelsk.
Erik : Pommeren.
Jens : Bundi.
Mitt navn er "Svein"(for de som kan sin historie).
Navneskikkene er omtalt i arkivet tidligere.
De gammelnorske navn i Ættene / slektene fra Bergh / Hough.
Brynjulv. (Birckesetter - Berset).
Brynjulf.
Brøngel.
Otter.
Erich.
Beret.
Brønild.
Joenn.
Olle.
Halffuor.
Rønnov.
Halstenn.
Toluff.
Ioenn .
Tord.
Laurs.
Odter.
Gregorius ( Høye)( Bolstad) (Unset) - (saganavn).
Poffuell.
Berge.
Svennd.
Effuenn.
Sigrj.
Tarald.
Inguold.
Ingebret.
Laurids.
Brynild.
Ingeborig.
Poffuell.
Knud.
Effuenn.
Iffuer.
Niels.
Biorn.
-----
SE GENEALOGIRAPPORT OG DNA PÅ VIKINGBLODET OG DE NYERE DANSKE / POMMERSKE ÆTTER OG SLEKTER.
SKYLDFOLKET FRA BERGH (ER) OG HOUGH ( HØYE).
Genealogirapport Svein Arne Høye . (2).pdf (176936383) Obs, stor fil, ca 4500 sider.
Den første reformatoriske, luterske prest som fikk almuen til noen lydighet.
DNA.
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
-----
DEN FØRSTE REFORMATORISKE PREST SOM FIKK ALLMUEN TIL NOEN LYDIGHET.
Se "Genealogirapporten" på Sogneprest JACOB LAURITZEN SWANTE ( POMMEREN).
Han ble født i Pommeren som i dag ligger i Polen.
Biskopen i Oslo skal forhjelpe Hrr. Jacob Swante med det første kallet som vacerer ledig i stiftet
etter Norske Riksregistranter 3 1582.
Han var Luthersk prest i Åmot fra 1592 til 1622, og var den første reformatoriske prest som fikk allmuen til noen lydighet.
Han var utsending av presteskapet ved kongehyllinga i 1610.
Hans kone var trolig datter av Elverumspresten Lauritz Christensen.
Død : Åmot 1622 Åmot Østerdalen.
Se også Genealogirapporten på Svein Arne Høye.(ca 4500 sider ).
HØYE:
Navnet "Høye" betyr i det katolske : Den som står nærmest gud.
Navnet Høye betyr i det protestantiske : Hellig.
Høye i Riksarkivarens vitenarkiv betyr : Topografisk nærhet til gravhauger.
LES OM : DEN MONUMENTALE VIKING GRAVHAUGEN FRA HOUGH ( HØYE ) I RENDALEN I ARKIVET.
I VIKINGETID.
VI BOR PÅ BERG, VI HAR GRAVHAUGENE VÅRE PÅ HOGH (HOUGH).
---------
JORDET BERGER:
DEN GAMLE PRESTEGÅRD FRA VIKINGETIDEN / MIDDELALDEREN:
.png){kind=link}
Prestgårdsjordet har vel alle funnet, det finnes og navn( og sted ) som "Jorasletta" med eldgamle steingjerder som ligger like i gårdens nærhet.
Så også "Jorabudalen" fortsatt navn på kart, osv,,(skogsområde som eies av Berg).
ST SIMON KIRKE:
Berg(er) ble oppkjøpt av Høye.
Berg(seth) også Høye, fiskeriene til Bergseth ble også oppkjøpt av Høye (se arkiv).
Den hvite kirkegårdsstakitten ( gjerde ), som går fra kirken og sørover og opp til "Jordet Berger" ble fjernet på 1970 tallet av meg og min far.
Samme stakittgjerde som rundt kirken.
Hvit kirkegårdsstakitt på begge sider av veien opp til "Jordet Berger".
Bjerkealeen ble fjernet på 2000 tallet, i min eiertid, av meg (aleen var blitt for gammel).
Blinkøks og mrk.
.jpg){kind=link}
SOGNEPRESTENS TIENDEFRIE GÅRD:
BERGER.
SE MATRIKKEL.
NYERE PRESTEGÅRD:
I 1741 ble Rendalen utskilt som eget prestegjeld fra Åmot, i 1747 ble gården Vangen prestegård.
------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------
TWO CLASS SOCIETY.
Det klassedelte samfunn.
PLASSJENTENE:
Ref: Proffesor Hans Henrik Bull: (se arkiv).
4 av 10 plassjenter forble ugift, men fikk mange barn.
10 til 12 barn var ikke uvanlig, noen fikk flere.
Det var også vanlig at kvinner ikke giftet seg med barnefaren.
SE OGSÅ: SENTER FOR KVINNEFORSKNING:
HUSMANNSSTANDEN:
Jentene fra husmannsstanden fortsatte og bli gravide utenfor ekteskapet.
Bureisersamfunnene har og sin historie i Rendalen.
Kommentar:
I dag kan alt løses ved hjelp av Dna.
------------ KLASSESKILLET ------------
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN, GEISTLIGHETEN FRA HOUGH (Høye) og BERGH (Berger).
PROFFESOR SØLVI SOGNER : DET KLASSEDELTE SAMFUNN.
FAMILIEREKONSTITUSJONSMETODEN: SE FORSIDEN.
PRESTEÆTTENE / SLEKTENE FRA BERG OG HOUG.
Presteslektene fra Berger - Høye - Bergset - Nordset - Bjøntegård - Haarseth.
SKYLDFOLKETS KIRKE : ST SIMON .
Skyldfolket:
Se bok: Oliver Myhre Finstad "Gammelt Skyldfolk i Østerdalene", (se arkiv ).
---
De tinglyste dokumenter er også lastet opp til Academia.
Fra vikinggravhaugene på Hough (Høye) i Rendalen til Vikinggravplassen Og museet "Lindholm Høye" i Dannmark" (Ålborg).
Følg genealogien og DNA.
---------------------------------------------------------------------
GJENGJERDEN 1528 ( skattelistene).
Viktig og merke seg hvilke gårder som ikke er i skattelistene i 1528 (Gjengjerden):
1. Høye.
2. Bjøntegård.
3. Haarseth.
4. Hanestad. "Bjørn" Hanestad,se ættebok
Bjøntegaard ble etablert første gang av en mann fra Høye, ref: bok "Bjøntegaard"(se arkiv).
Man kan også følge navnene Fra Hough( Høye ) til andre grener (gårder/bruk) , eks : Gregorius Høye (Bergseth) - Zackarias Høye (Elvål) , Zacrismoen 1640, Zacarias Høye var gift med Ingeborg Høye, osv.
HANGAARD: refererer også Bjørn Høye.
Bjørn Høye(Hangaard),født ca 1620,
Also known as "Bjørn Høye".
Birthplace : Hangaard i Øvre Rendalen.
Death: ca 1663 Hanestad i Øvre Rendalen.
Place of burial: Øvre Rendal.
Immediate familie: Husband of Ingeborg Olsdatter Høye.
Father of Ingeborg Bjørnsdatter Zackrismoen and Dordi Bjørnsdatter Hangaard.
Han ble bruker i Midthøye, som han bygget etter og ha blitt drevet fra Søndre Høye av Kappelanen Swanthe i 1657.
Ref: Geni (slektsprogram).
NORDSETH:
Nordsethfolk nedstammer fra Lauritz Høye, fødd kring 1560.
Kona Ingeborg Olavsdatter døde 1666,( se ættebok).
Biorn (Bjørn) - Gammelnorsk / Vikingnavn.
ÆTTEBOK:
HUSK:
Bygdeboka ( Bull ), bør ikke brukes i slektforskersammenheng.
Makkverk fra A til Å.
Ikke noe stemmer med de tinglyste dokumenter.
Bare noe oppsop,og synsing.
Som forskerne sa rett ut, disse bygdebøkene bruker vi ikke.
Se forside.
Rendølene bør ta inn over seg at Ættene og slektene fra Bergh og Houg er "LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN".
DENNE FÅR STÅ FOR RENDØLENES EGEN REGNING:
Kommentar:
Lever Rendølene fortsatt i overtroens og hekseprosessenes tidsalder.
Det finnes noe som heter "Forskning" og "tinglyste dokumenter".
---
LANDETS MEST GJENNOMFORSKEDE SAMFUNN:
PSYCHOSIS AND SUICIDE IN A RURAL COMMUNITY:
Rendalen 1877 - 2005.
NORGES BIDRAG TIL ACTA PSYCHIATRICA SCANDINAVIA.
HOSPITAL - TREATED "PSYCHOSIS AND SUICIDE".
Genetic founder effects.
OBJECTIVE:
To demonstrate the existence of genetic founder effects in Hospital - Treated cases of psychosis and - self harm in historical cohorts of a smal rural population.
METHOD:
These cohorts consist of named persons born after 1845.
The cumulative case registers were linked to the purported pedigrees of three presumed mentally ill founders living in the community in the 17th and 18th centuries.
We compared the incidence of psychosis and self harm in the gentically unexposed population and in three exposed founderpopulation.
RESULTS:
We found a preponderance of organic mental disorders and schizoprenia in the twice - exposed founder population and of non - organic psychosis and self harm in the thrice - exposed founderpopulation.
CONCLUSION:
The genetic impact of the founders seems to have affected the incidence rates at severe psyciatric disorders of their decendants in two ways.
A founder effect is detected in organic mental disorder and schizoprenia, and it seems to run independently of that detected in affective psychotic disorder and intentional self - harm.
SIGNIFICANT OUTCOMES:
1:
Genetic foundereffects of psychotic disorder and suicide have been found.
2:
A genetic based dichotomy is found i in psychotic disorder along cognitive and affective lines.
3:
Some genetic constelations appear to protect against certain severe mental disorder.
----
SE i ARKIVET:
JACOB BREDA BULL:
"FOLKELIVSSKILDRINGER".
Bullfigurene:
----------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------
EN PINLIG SAK FOR RENDALEN KOMMUNE:
PRESTEGÅRDENE:
Gården Vangen ( Bullmuseet ), ble utlagt som prestegård i 1747.
Rendalen kommune har i dag " Prestegården " , tidligere "Opstu Bergset".
Brukt som prestegård fra 1880.
Rendalen kommune kjøpte " Opstu Bergset" i 1880, av min oldefar Simon Høye.
Opstu Bergset (en " seth " gård utgått fra " Berg ".
RENDALEN KOMMUNE HAR FORTSATT IKKE FUNNET IGJEN PRESTEGÅRDEN FRA MIDDELALDEREN ( BERG ), og de nyere slekter kjenner tydeligvis ikke Rendalens historie.
UTGANGENE BERG OG HOUGH.
Andre Kommuner kjenner sin historie og har fått den på plass for mange år siden, tydeligvis ikke Rendalen.
---
DET UNIKE DOKUMENT FRA HOUGH HØYE:
DE KOM TIL SINE EGNE.
HELE INDRE ØSTLANDET MØTTE PÅ HOUGH ( HØYE ) FOR UNDERTEGNELSE, 8 MANN FRA HVERT DISTRIKT.
TRYSIL - ÅMOT - ELVERUM - STOR ELVDALEN - ØVRE OG NEDRE RENDALEN - TYNSET.
Alle kjente sine aner og viste med dette hvor de kom fra ( nedstammet fra ), skyldfolket fra Berg Og Hough (Høye).
Skyldfolket var tidlig ute, dette var forløperen til jaktloven i Norge, som kom over 110 år senere.
MRK ORDLYDEN: KIERCKEN SOM VEDKOMMER DEN EIGN HVOR SAADANT FORØVES.
---
Drevet av Rendalen Historie