Turen til Storlegden - reisebrev til Østerdølen(1929) av Ivar Sæter.
Kilde.
Østerdølen.
Tirsdag 13 august 1929.
Nasjonalbiblioteket.
Det blev en interesant tur.
I stekende sol tok Per Ellevsplads og jeg den bratte kneiken op fra Søndmør i Holøidalen. Det var bratt op og bratt ned, før vi kom frem til Orvdalssetrene( de 3 Søndmørsgårders og Prestliens setrer).
Men hvilken storslagen natur med elgpiggen, Svartdalshøgda, Glophøgda, og sålekinna i revy omkring oss.
Østerdalene blir større og større jo mere man farter rundt. Nye åpne horisonter og store skjønne panoramaer.
Kirsti Tollefs stod og kjinna smør, da vi kom og den 95 årige Tollef Søndmør var også på seteren. Han var litt trett så der denne gang ikke blevsynderlig med prat, og efter en stunds rast med traktering og god seterkost, tok vi atter veien fatt(strake veien mot Storlegdsetrene).
Det er et flatt fint terreng, og den nye veien vil komme til å gå i dalens bunn, frem til Orvøien, et av de fineste partier i Holøidalen.
Der finnes i disse trakter "øst på dalom" en hel del gamle interesante navn som f. eks. Blæsterhaugen og Malmtægtmyren.
Ennvidere Bakerkåsen med navn efter en baker, som i krigens tid søkte tilflukt i denne avsidesliggende dal (Orvdalen).
Bak - Ola Skarven er også et kuriøst navn, og vi kunde nevne ennu flere, da den gode Per har en mengde historier på lager.
Om man søker ulende og urlende i disse trakter, blir man skuffet. Skogen er hugget, så det er lett og komme frem, og man har utsyn til alle kanter.
Der er således et åpent fint terreng gjennem hele Orvdalen og Sølendalen, og det vil være den letteste sak av verden å få en førsteklasses bilvei mellem Holøidalen og Storlegden. Avstanden er ca 15 km(iallefall ikke over 20), og den gamle veien er brukbar på flere strekninger.
Der er sandmoer med furuskog og allesteds fast undergrunn.
Vi kom til Storlegden om kvelden og fikk den gamle vesle bua til rådighet. En perle av en bu med en ypperlig peis, hvori den tørre ved lyste og varmet så det var en lyst. Det varte heller ikke lenge før vi hadde orientert oss og lært seterfolkene å kjenne --- Bjørg, Einar , Melvin, Oline og Louise. Per hadde vært på Storlegden for 30 år siden, og kjendte sig ellers godt igjen.
Navnet Storlegden(storlegda) kommer vel av det store le - ger (flyer) og av stedets naturlige storslagne beliggenhet.
Storlegden er jo kjent og omtalt i reisebøker, så en nærmere beskrivelse er unødvendig.
Jacob B. Bull oplyser i sin bok "Rendalen" at Storlegden( i følge en rettstvist av 1748) og Orvdalen var slåtter tilhørende Undset, før der blev setrer. Men da Undset er en eldgammel og en urgammel bygd, sier det sig selv, at setrene på Storlegden har en høi alder.
Storlegdsetrene ligger i en ramme av de høie vakre fjeld, Gloføken, Elg(Eld) piggen og Rendalssølen. Der er en åpen og vid utsikt nordover Spekedalen og sørover Sølendalen, begge frodige skogdaler, med god jord og fiskevand.
Her er rummelig plass for flere gårder og setrer, og med tiden vil også ganske sikkert disse dalstrøk bli dyrket i likhet med Holøi og Øversjødalen osv.
Fjellene ved Storlegden er fine måssåfjell(renmose) og fine jaktfelter strekker sig milevidt over daler og flyer.
Der er også trakter for storvilt som bjørn og elg og de mange dyregraver vidner om rike fangster i gamle tider.
På vår vei så vi flere rypekull, og en rypemor satte like på oss forå verge sine små !
Setrene på Storlegden omfatter hvad man kaller 2 kompanier --- med 3 setrer i et og 4 setrer i det annet company.
Man kom i år til seters 14 juni og ligger helt til Mikkelsmesse, og da der er 3 mil fra Storlegden til Undset, er veien så lang, at budeiene neppe farer den menge ganger i sommerens løp.
Den nærmeste telefoncentral er Øversjødalens og man er ned i Holøien eller Søndmør for å telefonere, ifall det kreves.
Men om ikke så lenge blir der nok telefon fra Undset til alle Rendalssetrene der østpå.
Storlegdsetrene er sju i tallet med et samlet belegg på ca 200 kuer, foruten en mengde småfe og hester.
Fonnåsseteren er den flotteste med hus: men ellers er der gode hus på alle setrene, og alle skriver sig fra gamle tider.
Rogsveens seter( nu Heiberg) nevnes i 1650 årene og har årstallet 1777 over inngangsdøren.
Fine fjøs med fine kuer og hyggelige budeier(seterkuller) hører med til de mange skjønne inntrykk man har med fra Storlegden.
De syv setre er: Veltstuseteren(Esten Mortensen) - Nordistuseteren(Erik Undsets) - Rogsveseteren(Heibergs) - Fonnåsseteren(nu Karl Sætre fra Trysil).
Der er ennvidere to Høyesetrer og pleiehjemmets seter, samt en nedlagt seter(øvoll).
Disse setre ligger tett sammen, så de danner en hel liten seterby eller en grend. Ikke så langt fra Storlegden ligger Skjellvoldsetrene, 4 i tallet og lenger i syd Ellevoldsetrene 10 - 12 i tallet.((Sjellåvollene og Elvåvollene).
Den mest bekjente og tillike, den eldste på storlegden var Heiberg, på Rogsveens gamle seter.
Det sier sig selv at vi måtte hilse på ha, og vi blev vel fagnad.
Heiberg(fra Vardal og bror til advokat Heiberg på Hamar, osv), regnes nu med til storkaksene i Rendalen.
Han har --- blev det sagt --- ca 400 mål dyrket innmark, 30 kuer på bås og 5 - 6 hester på stallen foruten store skoger og andre herligheter.
Som en Herre i dalen og i fjellet tok Heiberg imot oss i sin hytte med svære kubbestoler og en herlig utsikt.
Heiberg er fisker og jeger(med 70 ryper i rekord på en dag). Han hadde nettopp vært på fiske i Sølensjøen og vært innom hos Jacob B. Bull, der som vanlig tilbringer sommeren i sitt fjellrike ved Sølen.
Chaufføren hadde satt en viss tid, og som grever og baroner farer vi avsted i den sollyse morgen.
En herlig natur og herlig dag. Her vil turister i fremtiden få et mektig inntrykk av Norge og Østerdalene.
---
---
---
Drevet av Rendalen Historie