Ordforklaringer

Almenning

På landsbygda område som ikkje er eigd av noko bruk, men der alle bruk har rettar, til t.d. jakt og fiske, til å ta ut skog til eige bruk, eller til beite. Her finst     statalmenningar og bygdealmenningar. Forskjellen avspeglar seg først og fremst i styringsformen.

Jan Oldervoll, Historisk institutt 11.10.99

Fledføring

Overdrage sin ejendom til en anden mod optagelse i dennes husstand. (Kalkar) Avså hvad man eier ell. kommer til å eie mot å få sin gjeld overtatt og å bli forsørget for resten av livet. (Norsk Riksmålsordbok)

Bente Kopperdal, SAB/DA 15.08.2003

Fledføringskontrakt

Kontrakt om fletføring. Sjå fledføring.

Bente Kopperdal, SAB/DA 15.08.2003

Hud

Verdienhet, tilsvarte verdien av okse- eller kuhud, lenge var 1 hud regnet lik en laup smør, men fra ca. 1600 ble 1 laup smør satt lik 2 huder

SAB 11.10.99

Husmann

Ein som leiger ikkje sjølstendig matrikulert jord av ein bonde. Jorda han leiger er matrikulert saman med bonden si jord. Bonden kan vera både sjøleigar og     leiglending.

Jan Oldervoll,Historisk institutt 20.10.99

Kirkebøker

Også kalt ministerialbøker. Betegnelse på de protokollene/listene presten førte over bl.a. døpte, konfirmerte, viede og gravlagte personer i sin menighet. Les mer om kirkebøkene og informasjonen du kan finne der: https://digitalarkivet.no/kirkebok.htm og https://www.riksarkivet.no/arkivverket/kilder/ofte/kirkebok.html og https://www.riksarkivet.no/arkivverket/kilder/enkelte/kirkeboker.html

Anette Skogseth Clausen, DA/SAB 02.07.2004

Kiøbslager

Mellommann ved handel, særlig ved innkjøp fra bønder og fiskere

Leif Kåre Solberg, 20.01.2006

Kårmann

Ein som har gjeve frå seg garden til etterfølgjaren for ei fast yting, naturaliar eller pengar.

Jan Oldervoll, Historisk institutt 09.03.00

Leilending

Ein som leigar matrikulert jord av ein jordeigar. Frå middelalderen av var ein stor del av norske bønder leiglendingar. Dei sat stort sett like trygt på garden som ein sjøleigar. Leiglendingsbruka gjekk også gjerne i arv frå far til son. Særleg frå siste del av 1700-talet av kjøpte norske bønder bruka sine. Ein snakkar om overgang til sjøleige. Først i dette hundreåret var denne prosessen sluttført.

Jan oldervoll, 30.12.99

Magister

Lat.: forstander, formann, sjef, lærer, (lære)mester; i middelalderen lærertittel ved univ. i Paris og deretter også ved andre univ. hvor hovedvekten ble lagt på religion og filosofi. M. ble tidlig innført som gradsbetegnelse ved universitetet i København og videreført til universitetet i Norge. Adgangen til å disputerer for den gamle magistergraden ble avskaffet i Norge i 1845. Teologer som tok magistergraden hadde rett til å bli titulert M. Etter hvert vanlig brukt betegnelse på prester med eller uten magistergrad, se også mester. Magistergraden (mag. art.) gjeninnført i 1921 som en forskerutdanning mellom hovedfag og doktorgrad.

Leif Kåre Solberg, 20.01.2006

Magistrat

Etter 1660 felles betegnelse for byråd og borgermester

SAB 11.10.99

Markebol

Skyld/skatteeining. Skattebøra på Austlandet og Trøndelag var normalt gjeve i markebol. Eit bruk som hadde ei skyld på eit markebol skulle i middelalderen betal ei forngild mark, som var ei vekteining. Seinare var det vanleg at eit bruk som hadde ei skyld på ei mark kunne betala med 3 lauper smør (1 laup er ca 15 kg).

Jan Oldervoll, Historisk institutt, UiB 28.10.99

Matrikkel

Fortegnelse eller liste over grunneiendommer, det finnes trykte m. fra 1838 og 1886

SAB 11.10.99

Negotiant

Handelsmann, kjøpmann. Ordet er avledet av negotie, som betyr handel.

YN, SAB / DA 14.01.2004

Ombudsmann

Frå gamalt av ein tenestemann, ein som opptrer på andre sine vegne. Har fått ny meining med ombudsmannsinstitusjonen.

Jan Oldervoll, Historisk institutt 16.10.99

Opsidder

Bruker av gard, leier eller eier, men skal opprinnelig bare ha vært brukt om leilending. Ordet stammer fra tysk.

Yngve Nedrebø, Statsarkivet i Bergen / DA 18.10.99

Riksbankdaler

Hovedmyntenhet i Norge 1813-1816, tilsvarte 6 mark eller 96 riksbankskilling

SAB 11.10.99

Riksdaler

Mynt som fra tilsvarte 6 mark eller 96 skilling. Gikk av bruk i 1813

SAB 11.10.99

Rode

Område regulert for felles innsats, f.eks. i forbindelse med vedlikehold av veger, eller for utrusting av soldater

SAB 11.10.99

Rådsmann

Mellommann mellom husbonde dem som er i husbondens tjeneste, forstander, gårdsfogd. Analogt brukt rådskvinne/rådsmor i betydning forstanderinne eller husholderske

SAB 11.10.99

Skifte

Oppgjer, deling av bu el. anna sameige

BK, SAB/DA 15.08.2003

Skinfellmaker

Håndverker som beredet sauskinn og lagde skinnfeller

Leif Kåre Solberg, 20.01.2006

Slettdaler

Tilsvarer 4 mark eller 64 skilling, fra 1626 tilsvarte riksdaleren 6 mark eller 96 skilling

SAB 11.10.99

Slottskriver

Sekretær og regnskapsfører

SAB 11.10.99

Spesiedaler

Fra 14. juni 1816 myntenhet i Norge, tilsvarte 5 ort eller 120 skillinger

SAB 11.10.99

Stervbo

Dødsbo. Stervboenke, -mann, den gjenlevende ektefelle som sitter med boet. Av tysk "zu sterben". Ofte i skiftedokumenter.

Leif Kåre Solberg, 20.01.2006

Stodderfogd

Tjenestemann som skulle føre tilsyn med tiggere, omstreifere og andre løse eksistenser

SAB 11.10.99

Straffanstalt

Fengsel

SAB 11.10.99

Tiendepenningskatt

Formueskatt utskrevet i 1519, skulle betales med en tiendedel av verdien av løs og fast formue

SAB 11.10.99

Tomarkskatten

Ekstraskatt utskrevet av Christian II i 1518, skulle betales med 2 mark for hver skatteyter

SAB 11.10.99

Tukthus

Fengsel i stiftsbyene (Christiania, Christiansand, Bergen og Trondheim)

SAB 11.10.99

Vekter

Fra 1600-tallet utgjorde vektere korps for å påse at det hersket ro og orden i byen om natten. De skulle også tenne gatelykter og være brannvakter.

SAB 11.10.99

Vilkaarskone

Kvinne som hadde kår/vilkår/føderåd av et gardsbruk. Ved overdragelse av garden forbeholdt ofte de tidligere eiere/brukere seg rett til årlige ytelser fra den nye eier/bruker, og dette er kalt kår eller vilkår.

YN, SAB / DA 14.01.2004

Våg

Vektenhet for smør, korn, mel og fisk, tilsvarer 72 merker eller 18,52 kg

SAB 11.10.99

Øresbol

1/8 markebol

ASC, Digitalarkivet/SAB 21.10.99